Arkiv

Archive for the ‘nettnavigering’ Category

Er YouTube seriøs nok?

Colosseum kino etter gjenoppbyggingen i 1964

Colosseum kino etter gjenoppbyggingen i 1964

Oslo byarkivs oppslag om brannen og gjenoppbyggingen av Colosseum kino i 1963 og 1964 har jeg publisert en lenke til et filmavisklipp på YouTube (YT). Fordi jeg synes at dette klippet er et flott supplement til Byarkivets oppslag og at det helt naturlig hører hjemme sammen med Byarkivets bildeserie. Men jeg er også blitt møtt med noen motforestillinger:

  • hvilke signaler gir Byarkivet ved å bruke materiale fra YT
  • YT er ikke seriøs nok
  • på YT ligger det mye ræl og rølp, og dette bør ikke Byarkivet assosieres med
  • på YT ligger det mye piratkopiert materiale, og hvordan er det f.eks. med opphavsretten til dette klippet fra filmavisen?

Noen av disse innvendingene kan godt diskuteres, men sammenholdt med fordelene med YT er jeg ikke i tvil om den totale gevinsten er mer enn positiv:

  • YT viktig kanal – det er der (mange) folk er
  • synliget på YT gir god ranking i Google
  • YT er en fiks ferdig og proff filmserver, og har i tillegg gode tilleggsfunksjoner for statistikk, embedding og viderebruk av andre

Se også:

Google, Wikipedia og YouTube som allmenne innganger til egne nettsider

DigitaltMuseum og 2.0

Postet en liten kommentar i den danske arkivformidlingsbloggen om kommende 2.0-funksjonalitet i oslobilder.no –  Oslo Museums og Oslo byarkivs felles fotoformidlingsprosjekt:

…  i versjon 2 har vi planlagte følgende 2.0-innhold:

  • tilbakemeldinger fra brukerne blir søkbare og tilgjengelig for alle
  • egne tagger
  • varsel om oppdateringer
  • ranking
  • dele bildet med andre

Så følg med på oslobilder.no – som er på lufta tidlig i 2010!

Oslofilm på YouTube – nødvendige metadata

I YouTube kan man registrere mange slags metadata, som primært vil dekke to formål:

  1. Nødvendig informasjon om den aktuelle filmen
  2. Bidra til gjenfinning ved søk etter filmer

Jf. eksempelet under med filmen «Viking. Byens eget hotell»:

Jeg har valgt å registrere følgende metadata for hver film:

  • tittel, årstall, regissør – disse elementene plassers i tittelen: «Viking. Oslos eget hotell. 1953. Regi: Tony E. Toneff»
  • innhold – beskrivelse (description)
  • tagger (tags)
  • om filmen ev. er utgitt kommersielt, og hvordan kjøpe den. (ca. 70 oslofilmer er utgitt av Norsk filminstitutt og Oslo byarkiv på tre DVD’er, med bedre kvalitet på lyd og bilde enn på YouTube)
  • rettigheter og kontaktinfo – Oslo byarkiv og Norsk filminstitutt, med klikkbare lenker

De to siste punktene er inkludert i metadatafeltet «description».

I tillegg opererer YT med forhåndsdefinerte kategorier – tilsvarende som i WordPress, men med den viktige forskjellen at det er YT som bestemmer hvilke kategorier som man kan velge blant. Aktuelle kategorier kan være education, entertainment eller film & animation. Ganske intetsigende egentlig (spør du meg), og er det noen der ute som kan hjelpe meg med å velge? For jeg innbiller meg at kategoriseringen kan ha litt betydning for hvem som finner hvilke filmer i den enorme haugen som YT er.

I tillegg er er Oslo byarkiv beskrevet i en egen profil.

Tilgjengeliggjøring eller formidling?

Til diskusjonen på ABM-bloggen forholdet mellom om formidling – eller samtale – og tilgang.

Formidling, samtale, tilrettelegging og veileding er selvfølgelig viktig! Dette er en sentral del av vårt faglige ansvar som kulturinstitusjoner. Men vi skal heller ikke undervurdere tilgang, i betydningen “det å gjøre våre samlinger tilgjengelige” for et bredt publikum; les: tilgjengelige på nett.
Særlig i et demokrati- og 2.0-perspektiv er dette viktig. Hvem er vi som skal vurdere hvilken del av samlingene våre som fortjener formidling eller tilrettelegging? Nei, dette skal tvert i mot brukere kunen vudere selv. “- Dette er viktig for meg!” Og det er det bare den enkelte bruker selv som kan vurdere.

Derfor må vi også bruke mye ressurser på tilgjengeliggjøring av samlinger og arkiv, slik at brukerne selv får størst mulig tilgang til alt det spennende materialet som vi forvalter i magasiner, skuffer og skap. Og her kommer kanskje forskjellene i profesjon og bakgrunn tydelig fram – arkivmannen som vil åpne kildene for nyskjerrige og kunnskapsrike brukeres egne studier, og museumsdamen som legger større vekt på å bestemme hav som er faglig viktig og interessant? Men det beste er selvfølgelig at at vi klarer begge deler – hele tiden!

dette innlegget er også på postet på ABM-bloggen om sosiale og moblie teknologier

Hvordan lykkes på det sosiale nettet!

nrkbetaEirik Solheim i NRKbeta – NRKs sandkasse for teknologi og nye medier – har en svært interessant og lærerik artikkel:

Flere og flere prøver å benytte nettets sosiale egenskaper når de vil komme i kontakt med folk. Du kan kalle dem publikum, kunder, venner, potensielle ansatte eller det minst hyggelige av dem alle: “brukere”.

Men hva må til for å bygge et godt forhold? For å oppnå den respekten og tilliten som trengs for at kommunikasjonen skal bli verdifull?

Solheim trekker fram fem punkter:

  1. Gi
  2. Delta
  3. Foreslå
  4. Del ut cred
  5. Alt må være linkbart

Noen som kjenner seg igjen? Og har vi hørt det før? Får vi det til? Men les artikkelen – det er en kjempebra innføring med mange konkrete tips.

YouTube og Flickr – høsting av kommentarer

Aurlandsbilder på Flickr

Aurlandsbilder på Flickr

En av de store fordelene ved å publisere på YouTube og Flickr er de gode mulighetene som brukerne har til å legge inn egne kommentarer og tagger. Dette kan berike og supplere den originale registreringen på en god måte; f.eks. beskrivelsen av ukjente personer eller steder på et historisk foto.

Men hvordan kan vi lage gode og effektive høstingsrutiner for slike kommentarer? Det som det er verdt å ta vare på må vi tilbakeføre til mastersystemet vårt, som f.eks. kan være Byarkivets fotodatabase. For jeg ser for meg at publisering på Flickr blir et supplement til den ordiære publiseringen direkte fra Byarkivet, men slik må det kanskje ikke være? For kan Flickr også være primær-databasen og primær-kanalen?

Eller er det for risikabelt å overlate så viktige funksjoner til en mer eller mindre tilfeldig kommersiell aktør – som om tre år finner ut at det som tidligere var gratis nå skal bli en betaltjeneste, eller kansje sogar legges ned?

Google, Wikipedia og YouTube som allmenne innganger til egne nettsider

Vi må være synlige der folk er – på Google og YouTube – og på Wikipedia; fordi en wikiartikkel mer eller mindre automatisk får god ranking på google – og betydelig bedre enn oppslag fra dine egne (eller institusjonens) nettsider. Et eksempel belyser dette.

Jeg er interessert i informasjon om Kristoffer Aamot; tidligere kinosjef i Oslo og oslofilmens far. Et googlesøk på Kristoffer Aamot gir følgende resultat:

Det finnes en Wikipediaartikkel om Kristoffer Aamot, og denne kommer øverst på trefflista. Av 15.000 treff!

Jeg vet at Oslo byarkiv også har publisert arttikel om oslofilm og KA, men den første artikkelen dukker opp laaaangt ned på lista. Noen andre aktuelle sider som jeg vet er relevante for meg kommer lengre ned på trefflista:

  • nr 15 – en kulturnettartikkel om KA
  • nr 16 – filmbutikken til NFI, som selger DVDer med oslofilm
  • nr 29 – første artikkel fra Oslo byarkiv (riktignok er ikke dette en dedikert artikkel om Kristoffer Aamot, men allikevel)

Hvordan kan vi tilpasse oss dette? Her er noen forslag til strategi:

  1. Lage gode oppslag på nettsidene i vår egen institusjon
  2. Lage en god artikkel på Wiki om det samme teamaet (ev. noe bredere) med tydelige lenker til mer informasjon på egne nettsider. (Og da holder det ikke bare med fotnotene i wiki – men store synlige klikkbare skjermdumper eller bilder)
  3. Lage en video eller bildespill om det samme temaet, og legge denne på YouTube – og med tilsvarende lenker tilbake til egne nettsider.

En ekstra utfordrin er hvordan vi kan synliggjøre innholdet i egne databaser. Vi skal kanskje ikke ha som mål at alle (de 27.000 sakerene i det (nesten) komplette registeret over bystyresaker tilbake til 1837 skal være synlige i et Google-søk, men vi må synliggjøre i Google at det finnes mer detaljert informasjon i slike databaser – og med direkte lenke til selve kilden. Som altså kan være Oslo byarkivs Generalregisteret for bystyresaker –  eller Digitalt Museum for de som er interessert i mangletrær.