Archive

Posts Tagged ‘tilgjengelighet’

Oslofilm på YouTube – nødvendige metadata

I YouTube kan man registrere mange slags metadata, som primært vil dekke to formål:

  1. Nødvendig informasjon om den aktuelle filmen
  2. Bidra til gjenfinning ved søk etter filmer

Jf. eksempelet under med filmen «Viking. Byens eget hotell»:

Jeg har valgt å registrere følgende metadata for hver film:

  • tittel, årstall, regissør – disse elementene plassers i tittelen: «Viking. Oslos eget hotell. 1953. Regi: Tony E. Toneff»
  • innhold – beskrivelse (description)
  • tagger (tags)
  • om filmen ev. er utgitt kommersielt, og hvordan kjøpe den. (ca. 70 oslofilmer er utgitt av Norsk filminstitutt og Oslo byarkiv på tre DVD’er, med bedre kvalitet på lyd og bilde enn på YouTube)
  • rettigheter og kontaktinfo – Oslo byarkiv og Norsk filminstitutt, med klikkbare lenker

De to siste punktene er inkludert i metadatafeltet «description».

I tillegg opererer YT med forhåndsdefinerte kategorier – tilsvarende som i WordPress, men med den viktige forskjellen at det er YT som bestemmer hvilke kategorier som man kan velge blant. Aktuelle kategorier kan være education, entertainment eller film & animation. Ganske intetsigende egentlig (spør du meg), og er det noen der ute som kan hjelpe meg med å velge? For jeg innbiller meg at kategoriseringen kan ha litt betydning for hvem som finner hvilke filmer i den enorme haugen som YT er.

I tillegg er er Oslo byarkiv beskrevet i en egen profil.

Tilgjengeliggjøring eller formidling?

Til diskusjonen på ABM-bloggen forholdet mellom om formidling – eller samtale – og tilgang.

Formidling, samtale, tilrettelegging og veileding er selvfølgelig viktig! Dette er en sentral del av vårt faglige ansvar som kulturinstitusjoner. Men vi skal heller ikke undervurdere tilgang, i betydningen “det å gjøre våre samlinger tilgjengelige” for et bredt publikum; les: tilgjengelige på nett.
Særlig i et demokrati- og 2.0-perspektiv er dette viktig. Hvem er vi som skal vurdere hvilken del av samlingene våre som fortjener formidling eller tilrettelegging? Nei, dette skal tvert i mot brukere kunen vudere selv. “- Dette er viktig for meg!” Og det er det bare den enkelte bruker selv som kan vurdere.

Derfor må vi også bruke mye ressurser på tilgjengeliggjøring av samlinger og arkiv, slik at brukerne selv får størst mulig tilgang til alt det spennende materialet som vi forvalter i magasiner, skuffer og skap. Og her kommer kanskje forskjellene i profesjon og bakgrunn tydelig fram – arkivmannen som vil åpne kildene for nyskjerrige og kunnskapsrike brukeres egne studier, og museumsdamen som legger større vekt på å bestemme hav som er faglig viktig og interessant? Men det beste er selvfølgelig at at vi klarer begge deler – hele tiden!

dette innlegget er også på postet på ABM-bloggen om sosiale og moblie teknologier

YouTube og Flickr – høsting av kommentarer

Aurlandsbilder på Flickr

Aurlandsbilder på Flickr

En av de store fordelene ved å publisere på YouTube og Flickr er de gode mulighetene som brukerne har til å legge inn egne kommentarer og tagger. Dette kan berike og supplere den originale registreringen på en god måte; f.eks. beskrivelsen av ukjente personer eller steder på et historisk foto.

Men hvordan kan vi lage gode og effektive høstingsrutiner for slike kommentarer? Det som det er verdt å ta vare på må vi tilbakeføre til mastersystemet vårt, som f.eks. kan være Byarkivets fotodatabase. For jeg ser for meg at publisering på Flickr blir et supplement til den ordiære publiseringen direkte fra Byarkivet, men slik må det kanskje ikke være? For kan Flickr også være primær-databasen og primær-kanalen?

Eller er det for risikabelt å overlate så viktige funksjoner til en mer eller mindre tilfeldig kommersiell aktør – som om tre år finner ut at det som tidligere var gratis nå skal bli en betaltjeneste, eller kansje sogar legges ned?

Om synlighet på web – hvordan finne Oslo byarkiv?

Kanskje ikke så mange, og sikkert ikke så mange som vi ønsker å tro. Så vi er helt avhengige av at alt vårt interessante stoff blir eksponert i andre kanaler i tillegg til vår egen hjemmeside. Og hva er den viktigste kanalen da? Dumt spørsmål – vil mange hevde – Google er svaret – på nesten alt. Utfordringen blir å lage gode weboppslag som indekseres så godt at Google rangerer dem fornuftig i forhold til allehånde spørsmål. Og det skal vi nok klare, for de «vanlige» websidene våre. Men det er litt verre med alt innholdet i de søkbare databasene (som også ligger på nettsidene). For eksempel fotodatabasen – med ca. 20.000 foto – for ikke å si det (nesten) komplette registeret over alle bystyresakene (ca. 27.000 saker) tilbake til 1837.

Eller er det en feilslått strategi å forvente at Google kan hjelpe oss med å forbedre tilgjengeligheten også for denne typen materiale?